Refleksjonsnotat

Den nye museumsmeldingen påpeker at museene står foran store utfordringer med tanke på formidling av samlingene og historiene til alle som bor i landet, ja, i hele verden. Digital teknologi skal tas i bruk i tillegg til de tradisjonelle formidlingsmetodene. (St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum uttrykker det på denne måten i punkt 13.1 om digital formidling:

Den store formidlingsutfordringen i museene ligger i å utnytte potensialet som ligger i digitalt basert formidlingsteknologi. Samtidig må det understrekes at den fysiske gjenstanden og muntlige fortellingen som i stor utstrekning inngår i museenes formidling, aldri vil kunne erstattes fullt ut med digital representasjon av museenes samlinger. Utfordringen ligger derfor i å kombinere det åpenbare formidlingspotensialet som ligger i å presentere museenes samlinger i digital sammenheng, med ytterligere styrking av den formidlingen som får publikum til å oppsøke samlingene i institusjonene. (…) Formidlingen går mot mer brukerorientering og brukermedvirkning. Museene må derfor styrke arbeidet med dialogbasert og mer individuell formidling. I digital sammenheng kan dette bety at brukerne kan sette sammen sine egne samlinger, kommunisere med institusjoner eller andre brukere og bruke materialet på nye og utforskende måter. En viktig utfordring for museene er å se sammenhenger mellom det fysiske og det digitale rommet. Samspillet mellom den autentiske her og nå-opplevelsen og de digitale mediene, gir museene nye muligheter overfor publikum. En autentisk opplevelse på museet kan forlenges ved å tenke før- og ettertilbud på nettet.

Alle som i dag arbeider i museum må gi slipp på ”sine gjenstander” og ”mine fortellinger” og gi dem tilbake til dem som er rettmessige eiere av dem.

Jeg har valgt å tredele temaoppgaven min: 1. fortellingen, 2. faktasider og 3. Bloggen i tillegg til 4. kommentarer.

1. Fortellingen. Med ”En kalkbolle forteller” ønsket jeg å få frem en historie sett fra en uvant vinkel, nemlig med kalkbollens ”egne øyne”. Dette for å personifisere historien slik at det ikke ble en ren faktafortelling, men en faction-historie (facts + fiction). Etter å ha skrevet teksten og fotografert kalkbollene, laget jeg en prøvefortelling ved hjelp av ”Photo Story 3 for windows”, et produksjonsverktøy vi ble introdusert for i høstens første digmus-samling. Da laget jeg også min aller første YouTube-film, Pyramiden Svalbard, som via YouTube ble lastet ned til bloggen min. Lekte meg underveis i prosessen med å lage et utkast av historien i ”Windows Media Player 10”, men denne fant jeg vanskeligere å bruke, så jeg valgte Photo Story 3.

I stedet for å legge fortellingen ut via YouTube, valgte jeg å legge den i digitaltfortalt.no, der jeg tidligere hadde lagt fortellingen ”Det grå monsteret” om Cementmuseets største gjenstand. Et nettsted som gir muligheter for medvirkning fra leseren via kommentarfelt, og som forhåpentligvis vil bli brukt som en ressurs av alle som er interessert i kultur og kulturvern. I ”Framtidas museum” står det i punkt 4.3.3:

Kultur- og kirkedepartementets satsing i Kulturminneåret 2009, Digitalt fortalt (www.digitaltfortalt.no), er en nasjonal publiseringsløsning der abm-institusjonene i samarbeid med regionale kulturnett og andre kan publisere fortellinger basert på kilder og materiale i samlingene. Samtidig er løsningen åpen for alle og inviterer til dialog med brukerne. Digitalt fortalt er en strategisk satsing for å styrke den digitale kompetansen i abm-institusjonene. Satsingen skal bidra til at institusjonene blir gode innholdsleverandører på nettet og tar i bruk nye metoder i formidlingen.

2. Faktasider ble viktig å lage. Kalkboller er et geologisk fenomen det fortsatt er ulike teorier om hvordan de er blitt til. Jeg begynte innsamling av fakta om kalkboller i Slemmestad biblioteks fyldige geologilitteratursamling. Paleontolog Gunnar Henningsmoen har skrevet om kalkboller og marleiker på en fengende og relativt enkel måte i sin artikkel Marleiker og andre ”boller” i Paleontologisk museums Småblad (1974:12). Førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum Hans Arne Nakrem er ofte i skiferveggen i Slemmestad og Heimansåsen med sine studenter. Det ble naturlig å spørre ham om hvilke tilblivelsesteorier fagfolk holder seg til. Hans svar er blitt en vesentlig del av faktasiden. Siden er kladdet som faktaside på studentbloggen min, men jeg har valgt å legge den på jobbens hjemmeside under geologisenteret, som egen kalkbolleside. På denne måten inngår den i oppbyggingen av hjemmesidene og er et konkret resultat av studiet. Faktasiden er bygget opp i flere nivåer: den digitale fortellingen på toppen, dernest kortversjon av hvordan kalkboller er blitt til, som en slags ingress, dernest inngående fakta for dem som vil vite mer pluss lenker på siden til spesialsider om geologi.
Fra boken Don’t make me think (norsk kortversjon)har jeg prøvd å følge rådet:

Bruk den omvendte pyramide: Den klassiske måten å bygge opp en tekst på er å bygge opp med innformasjon og avslutte med en konklusjon. På nettet anbefales det å snu pyramiden og gå rett på det esensielle og eventuell bakrunnstoff senere.

3. Bloggen, CementLiv, er brukt til å skrive refleksjoner gjennom høstens utvikling av temaoppgaven. Den viser prøving og feiling i opplasting og utprøving av produksjonsverktøy som Google Docs, Google Maps, Google Earth, Window Media Player 10, Photo Story 3, at det er hjelp å få av medstudenter og veiledere og at det går an å overvinne redselen for å sende uferdige ”åndsverk” ut i verden. Jeg har valgt 13 bloggposter, merket A – M i temaoppgavens lenkeoversikt, som deler av eksamensbesvarelsen. Planen om å koble en blogg til kalkbollens fortelling, for å la skoleelever dikte egne historier, vil jeg neppe gjennomføre. Etter presentasjonene under siste samling på HiO ser jeg en bedre anvendelse av blogg: nemlig å lage blogg a la ”8-vaskeren” over gjenstander, bygninger og hendelser fra fabrikkens tid. Gjennom samarbeid med historielaget, seniorsenteret og skolen kan museet invitere innbyggerne til å bidra med opplysninger, historier og lignende.

4. Kommentarer. I refleksjonsnotatet har jeg med vilje laget en del hyperkoblinger i teksten under punkt 1 for å vise på hvilke websider de ulike delene av oppgaven ligger og hvor produksjonsverktøyet jeg har benyttet finnes. I overkant av hva som gjør teksten lesbar. Under punkt 2 har jeg laget altfor mange hyperkoblinger for å understreke hvor lett det er i en faktatekst å vise til forklaringer, artikler og informasjon om ulike emner. En tekst kan på denne måten oversvømmes av koblinger, noe som kan virke forstyrrende. I alle fall kan det føre til at leseren bringes ”langt ut på viddene” – som igjen er vår tids måte å shoppe kunnskap på. Under punkt 3 har jeg unngått å sette inn koblinger.
Kart over rundtur i Gamle Slemmestad sentrum med markerte stopp ved viktige bygninger, arbeiderboliger og geologiske punkter står fortsatt på ønskelisten over hva hjemmesidene skal inneholde. Har laget et par prøvekart, et i Google Maps og et i Google Earth, som poster i bloggen. Dette vil jeg fortsette å jobbe med, slik at kartene kan medvirke til økt interesse for natur- og industrihistorien i lokalmiljøet.

5. Kilder.
Ebbestad, J.O. (2000). Ekskursjon 1 – Slemmestad. – Slemmestad : Slemmestad bibliotek, geologisenter og cementmuseum. – 36 s.

Henningsmoen, G. (1974). Marleiker og andre ”boller”. – I: Småblad; 12/74. – Oslo. Paleontologisk Museum. – 2 s.

Krug, S. (2006). Don’t make me think; a common sense approach to web usability. 2. Ed. – Berkeley : New Rider. 199 s.
http://www.kuttisme.no/2008/06/11/dont-make-me-think/ ,
norsk digital kortversjon

Nakrem, H.A. (2009). E-post datert 25.10.2009

Norge (2009). Kultur- og kirkedepartementet. Framtidas museum. – Oslo KKD.- (St.meld. ; nr. 49 (2008-2009). s.

6. Digital verktøy brukt i oppgaven:
WordPress.com

7. Foto. Alle foto er ved Liv Holmesland.