Scenario

Gjenstand

Kalkbolle i en alunskifervegg i Slemmestad

Målgrupper

Voksne med interesse for natur- og kulturhistorie + barn på 5. trinn i grunnskolen

Hvorfor kalkbolle?

* Den er en viktig ”representant” for Slemmestad
* Den er lett gjenkjennelig og lett å finne
* Den skjuler hemmelige skatter ”i magen”
* Den kan stinke som ”den verste promp”
* Den er flott som skulptur

Hvorfor disse målgruppene?

* Voksne med interesse for natur- og kulturhistorie er dem som oftest gir uttrykk for ønske om guidede omvisninger i lokalmiljøet. Ofte ny-tilflyttede.
* Lærere på 5. trinnet da geologi er fag dette året.

Hvorfor er kalkbollen et kjennetegn for Slemmestad?

Sementfabrikken ble i sin tid lagt hit pga de store forekomstene av kalkstein i området. Kalkstein er den viktigste bestanddelen i sement. Men det viste seg at kalksteinen her ikke egnet seg for sementproduksjon: den var for hard, noe som gav sement av dårlig kvalitet. Hardheten i kalksteinen skyldes blant annet store mengder fossiler.
Kalkbollens historie

Skulptur

* I fjellveggen – veiskjæring/prydvegger
* Enestående skulptur – som markering av port/inngangsparti
* Inspirere til skulpturskaping -
* Utsmykking -

Rundtur i Slemmestad

I samarbeid med Kulturenheten i Røyken kommune planlegges en ny geologi- og kulturhistorisk vandring i Slemmestad sentrum og næreområdet. Vi ønsker å kombinere geologikunnskap med sementfabrikkens og stedets nære historie. Fabrikken ble lagt til Slemmestad nettopp pga naturressursene. Fabrikken endret stedet fra et jordbruksområde med tre gårder til en liten industriby av stor betydning for hele landet. Slemmestad var eneste sementfabrikken i Norge i de første 25 år av forrige århundre. Slemmestad var ensbetydende med sement. Ette nesten 100 år med stor virksomhet, ble produksjonen avviklet mot slutten av 1980-årene. Men fortsatt skipes sement til Slemmestad for lagring og distribusjon til hele Østlandsområdet. Mange er de teknisk industrielle minnene som fortsatt finnes her og historiene om dem som arbeidet og levde i dette industrisamfunnet.

Turen starter i Slemmestad bibliotek, geologisenter og cementmuseum, går via boliger, servicebygninger og produksjonslokaler i gamle sentrum opp til et nytt boligfelt i nærheten med en fantastisk alunskifervegg med de flotteste kalkboller!

(Alunskifer – bergart – selvantennelig. Radon – gass – helsefare)

Her snakker vi om kalkbollens tilblivelse, om kalkbollen som utsmykkingselement i en flott vegg, om faren ved radongass, om …..

Tilbake i geologisenteret ser vi på senterets flotte kalkboller som pryder inngangpartiet utenfor og innenfor + ved inngangen til Cementmuseet. Geologisenteret har også flere ”ferdigdelte” kalkboller, slik at alle kan få se mengdene av trilobitter som kan befinne seg inni.
Kalkbollens ”egen” historie

Et scenario er å la kalkbollen selv fortele sin historie: hvordan den ble til gjennom tusener av år, å være innestengt i skiferen, bli gravd/hugget/sprengt frem i lyset, bli sittende i veggen, bli sakte men sikkert sprengt ut av veggen og trille ned og legge seg på parkeringsplassen, bli plukket opp av traktor for å fraktes til nytt skolebygg for å bli utsmykkingsobjekt. ”Søsterbollen” blir hengende igjen i veggen, skal forbli der som ”naturlig kunst” på byggefeltet. Men må ”settes i fengsel” ved å sikres med netting, men vil til gjengjeld bli lyssatt.

Kilder:

Henningsmo, Gunnar: Marleiker og andre ”boller” (konkresjoner) : Småblad 1974:12. Utg. av Paleontologisk museum, Oslo

Lenker:

http://www.nhm.uio.no/?query=kalkboller&vrtx=search